Search
  • Liv-Hege Seglsten

Vaklende på kanten? Innovasjonsevne i pandemiske tider

Updated: Aug 19

Skrevet i samarbeid med Ann-Heidi Orvik (www.demokratitanken.no)




«Der det ikke er mer, kan du heller ikke vente mer» instruerte våre bestemødre oss på 70 tallet. Underforstått at folk som ikke forstår behovet for endring, ikke vil endre praksis basert på eksterne krav. Hvordan vi forstår oss selv, og egen deltakelse i samfunnet, påvirker vår vilje og evne til endring. Kunnskap om dette er nyttig når læring og utvikling er målet.

Vi mener det er en sammenheng mellom hva vi forstår, og ressursene vi mobiliserer. Tilskudd av kapital bidrar ikke automatisk til at vi øker konkurransekraften gjennom innovative løsninger. Vi må mobilisere kunnskapen i organisasjonen, fremme viljen til å løfte sammen, i kombinasjon med evnen til å skape varig verdi av innsatsfaktorene. Morgendagens arbeidsplasser er kunnskapsintensive med spisset teknologi i bunn. De nye næringene må konkurrere med det tradisjonelle industrien om begrensede budsjettmidler. Det krever en helt annen tilnærming å bygge kunnskapsøkonomien, enn å bygge dagens hjørnesteinsbedrifter.


Aldri har det vært viktigere å planlegge for fremtiden enn akkurat nå


Denne våren har vi opplevd en økonomisk bråbrems i næringslivet. På kort tid har vi observert næringsaktører som ble særdeles løsningsorienterte, og tok i bruk helt nye verktøy for å holde hjulene i gang. Mange mener at vår digitale kompetanse ble fremskyndet med minst 10 år i løpet av noen hektiske vinteruker etter nedstengningen. Nå som Korona er blitt en del av livene våre, kan det tenkes at Korona er sjansen vi har for å skape varige og positive endringer? Vi opplever en kollektiv erkjennelse av at naturen, mennesker og det globale næringslivet er sammenvevd og gjensidig avhengig av å mobilisere skaperkraft. Skaperkraften skal få oss ut av nåværende krise, og gi oss muskler og virksomme forretningsmodeller i møte med bærekrafts-utfordringene innen år 2030.


Innovasjon skaper organisasjonens DNA


Du som leder bærer nøkkelen til bedriftens økte konkurransekraft! Det du setter søkelyset på vil være retningsgivende. Ledelsens vilje til å kople forretningsstrategi mot samfunnets store utfordringer, og la nye teknologier maksimerer humankapitalen, skaper robusthet gjennom innovasjon og bidrar til at bedriften overlever. Digitalisering handler om å sørge for at IT ikke bare skal være en støttefunksjon, men en del av enhver virksomhets DNA.

Det innebærer at bedrifter og organisasjoner som ønsker å være ledende innenfor sitt segment er nødt til å øke det digitale kompetansen. Problemstillinger de kommende årene handler om å lykkes med forretningsmodellinnovasjon, skape relevante kundeerfaringer, og utvikle teknologier som leverer konsistente kundeerfaringer over tid. Det betyr at det ikke bare er IT-ansvarlig, men også selskapets toppledere, som må ha forståelse for potensialet i den nye digitale økonomien. Digitalisering handler med andre ord ikke bare om å bytte ut det fysiske arkivet med lagring i skyen, eller om å gjøre arbeidsprosesser mer effektive. Digitalisering handler om å bruke IT og digitale løsninger til å videreutvikle virksomheten, legge til rette for vekst og verdiskapning og samtidig sørge for god sikkerhet.

Når du skal i gang med å digitalisere må du med andre ord begynne å jobbe med menneskene og menneskelig drivkraft. Virksomheten kan ikke gjennomgå en vellykket digital omstilling uten endringsvilje hos både ledelse og ansatte. Derfor er det viktig at du som leder sørger for at alle i virksomheten er villige til å innarbeide nye rutiner og gi slipp på fortidens løsninger og roller.


Det Norge trenger, nå mer enn noen gang før, er å øke innovasjonsevnen, både i privat og i offentlig sektor.


Til tross for jevn økonomisk vekst over tid rangeres Norge lavt på innovasjonsevne. Om vi ser på norsk innovasjon i europeisk kontekst, befinner Norge seg på 17. plass i det årlige Innovation Union Score Board (IUS) fra EU. Dette står i kontrast til våre nordiske naboer, som befinner seg i toppsiktet. «Innovasjon ligger i hjertet av økonomisk vekst» skriver Schmookler (1966, p.vii), en påstand som siden har fått bred støtte.

Stortinget har vedtatt at FNs 17 bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Koronapandemien har vist betydningen av digitale verktøy og teknologisk handlekraft. Som samfunn har vi behov for høyere kompetanse om tilgjengelige teknologier, forretningsmodeller og økt absorpsjonskapasitet slik at muligheter kommer til verdiskapende bruk. Gjennom en kunnskapsbasert tilnærming kan man nå etablere innovasjonsprosesser som er tilpasset den enkelte bedrift, i balanse mellom erfaringsbasert utvikling (DUI) og forskningsbasert innovasjon (STI). Sammen med omfattende statlige tilskuddsordninger til innovasjons- og utviklingsarbeid kan disse tiltakene være avgjørende for å øke bedriftens innovasjonsevne, og gi mulighet for å investere i helt nye næringer og kompetanser.

Det er naturlig å tro at fremtidens arbeidsplasser i større grad enn før, vil måtte komme fra kunnskapsintensive virksomheter med spissteknologi. Dette konkluderte et utvalg allerede i 2016. Status fire år senere at vi har milevis igjen for å lykkes i omstillingen til kunnskapsøkonomien.


Tiltakspakker som gulrot til vekst


Regjeringen og Stortinget har kommet med viktige tiltakspakker knyttet til bedriftenes umiddelbare likviditetsproblemer da Norge og den globale økonomien stengte ned. Det er viktig for norsk økonomi at gründere og vekstbedrifter, som skal være med på omstillingen av Norge, blir satt i stand til å utvikle bedriften eller forretningsidéen videre. Her er krisementor- og strategisk mentortjeneste, samt andre tilskuddsordninger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet viktige tiltak for vår evne til å skape verdier av innsatsfaktorene. Vi må fortløpende vurdere hvordan vi best kan tilpasse virkemidlene til det som skjer.

Kapital og ansatte er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å skape innovasjon. Skal vi lykkes med innovasjon, må vi øke vår evne til å skape verdier av de økonomiske ressursene og menneskene vi kobler sammen, gjennom tilføring av relevant kunnskap. Endringskapasitet er summen av relevant kunnskap, vilje og evne i en organisasjon. Relevant kunnskap er kontekstavhengig, og utvikles best i samskapende prosesser mellom forskning, fagpersoner, kunder og bærekraftsmål, der vilje og evne til endring vokser frem som en integrert del av prosessen. Økt innovasjonsevne krever forretningsmodellinnovasjon. Målet er å gi kundene de bærekraftige tjenester de ønsker å betale for. Organisasjonsutviklingsprosesser som innpasser verdiskapende samspill mellom mennesker og nye muliggjørende teknologier, sikrer dere fornøyde kunder, ansatte, godt omdømme, lavere transaksjonskostnader og overskudd. Kort sagt – overlevelse over tid.

Mange bedrifter kunne skapt mer verdi ved å bruke pengene smartere, gjennom å øke innovasjonsevnen. Bedriften er del av et økosystem, som sitter med kritisk viktig informasjon for innovasjonsprosessen. Et sentralt funn i innovasjonslitteraturen er at innovativ aktivitet i foretak ofte er sterkt avhengig av eksterne kilder (Fagerberg, 2003, p.8). Eksterne kilder kan blant annet være utdanning, kultur, institusjoner, holdninger, politikk og infrastruktur (Johnsen & Pålshaugen, 2011, p.14). Med dette menes at en innovasjon ofte er en kollektiv prosess som krever handling fra flere aktører i både privat og offentlig sektor (Van de Ven et al., 2008, p.149). Innovasjon vil dermed være resultat av et stort antall prosesser som er mer eller mindre koblet sammen. Denne antagelsen ligger til grunn for teorier om innovasjonssystemer.

Vår måte å jobbe på legger til rette for samskapende innovasjonsprosesser som inkluderer alle de kritisk viktige aktørene. Der prosjekter spenner seg på tvers av det private næringsliv og det offentlige kan det ofte være hensiktsmessig å samarbeide.



57 views

FØLG MEG : :

  • LinkedIn Social Icon
  • Facebook Clean Grey
  • Twitter Clean Grey
  • Instagram Clean Grey

Org nr 922 843 740

Tel : +47 917 73 360